Jotul F3 TD: 5.0 Bruk
5.0 Bruk: Jotul F3 TD
4
NORGE / DANMARK
4.5 Skorstein og røykrør
• Ildstedet kan tilknyttes skorstein og røykrør godkjent for
fastbrenselfyrt ildsted med røykgasstemperatur som angitt
i
«2.0 Tekniske data»
.
•
Skorsteinstverrsnittet må minimum være lik røykrørstverssnitt.
Bruk gjerne
«2.0 Tekniske data»
ved beregning av riktig
skorsteinstverrsnitt.
•
Flere fastbrenselfyrte ildsteder kan tilknyttes samme pipeløp
dersom skorsteinstverrsnittet er tilstrekkelig.
• Tilslutning til skorstein må utføres i henhold til
skorsteinsleverandørenes monteringsanvisninger.
•
Før det tas hull i skorsteinen, bør ildstedet prøveoppstilles for
riktig avmerking for plassering av ildsted og hull i skorsteinen.
Se
fig. 1
for minimumsmål.
• Se til at røykrøret får stigning hele veien frem til
skorsteinen.
• Bruk røykrørsbend med feieluke for å sikre feiemulighet.
Vær obs på at det er særdeles viktig at tilslutninger har en viss
fleksibilitet. Dette for å forhindre at bevegelser i installasjonen
fører til sprekkdannelser.
NB! En korrekt og tett tilslutning er meget viktig for produktets
funksjon.
Anbefalt skorsteinstrekk, se ”2.0 Tekniske data”. Ved for høy trekk
kan man installere og betjene et røykrørsspjeld for å regulere
ned trekken.
Ved brann i skorsteinen:
• Steng alle luker og ventiler.
• Hold ileggsdøren lukket.
• Kontroller loft og kjeller for røykutvikling.
• Ring
brannvesenet.
•
Før ildstedet kan taes i bruk etter en brann eller et branntilløp,
må det være kontrollert og funnet i orden av fagkyndig
personell.
4.6
Kontroll av funksjoner (fig. 2)
Når produktet er oppstilt, kontroller alltid betjeningshåndtakene.
Disse skal bevege seg lett, og virke tilfredsstillende.
Jøtul F
3
TD
er utstyrt med følgende betjeningsmuligheter:
1. Opptenningsventil
fig. 2A
2. Luftventil
fig. 2B
5.0 Bruk
5.1 Valg av brensel
Bruk alltid kvalitetsved. Det gir det beste resultatet, annet brensel
vil kunne skade ildstedet.
5.2 Jøtuls definisjon av kvalitetsved
Med kvalitetsved menes det meste av kjent trevirke som bjørk,
gran og furu.
God kvalitetsved bør være tørket slik at vanninnholdet er på maks.
20%.
For å oppnå dette, bør veden hugges senest på ettervinteren. Den
kløyves og stables på en slik måte at den blir luftet. Stablene må
overdekkes for ikke å trekke for store mengder regnvann. Veden
bør tas inn tidlig høst, og stables/lagres for bruk kommende
vinter.
Energimengden i 1 kg ved varierer lite. På den annen side varierer
egenvekten hos de ulike typene ved relativt mye. Dette innebærer
at energimengden (kWh) i en bestemt volummengde, f.eks.
gran, er mindre enn i den samme volummengden av eik som
har høyere egenvekt.
Energimengden til 1 kg kvalitetsved er ca. 3,8 kWh. 1 kg helt tørr
ved (0% fuktighet) gir ca. 5 kWh, mens ved med en fuktighetsgrad
på 60% bare gir ca.1,5 kWh/kg.
Konsekvens av å bruke fuktig ved kan bli:
• Dannelse av sot/tjære på glass, i ildstedet og i skorsteinen.
• Ildstedet vil gi lite varme.
•
Det kan gi risiko for skorsteinsbrann som følge av oppbygging
av sot i ildsted, røykrør og skorstein.
• Bålet kan slukne.
Vær spesielt nøye med aldri å fyre med følgende materialer:
• Husholdningsavfall, plastposer o.l.
• Malt eller impregnert trevirke (som er meget giftig)
• Spon- og laminerte plater
• Rekved
(drivved)
Dette kan skade produktet, og er forurensende.
NB! Bruk aldri væsker som bensin, parafin, rødsprit e.l. til
opptenning. Du kan skade både deg selv og produktet.
5.3 Vedlengde og mengde
Maks. vedlengde er
40 cm
. Jøtul F
3
TD
har med sin virkningsgrad
en nominell varmeavgivelse på
6,5
kW. Dette tilsvarer et forbruk
av ca.
2,1
kg kvalitetsved
pr. time
.
Viktig for en god forbrenning er at veden er passe stor. Størrelsen
på veden bør være:
Opptenningsved (finkløvd ved):
Lengde: 30 -40 cm
Diameter: 2 - 5 cm
Mengde pr. opptenning: 6-8 stk.
Ved (kløvd ved):
Lengde: 40 cm
Diameter: Ca. 8 cm
Påfyllingsintervall: Ca 45 - 50 minutt
Ileggsstørrelse: 1,7 kg
Mengde pr. ilegg: 2 stk.
5
5.4
Første gangs oppfyring
Før ovnen tennes opp, legges et lag sand i bunnen for å beskytte
bunnplaten. Dette skal dekke toppen av ribbene. Eventuelt kan
man bruke aske i stedet for sand.
• Tenn opp slik som beskrevet under
«5.5 Daglig bruk»
.
• Fyr friskt et par timer og luft ut eventuell røyk og lukt fra
produktet.
• Gjenta ovenstående et par ganger.
NB! Lukt under innfyring.
Lakkerte produkter:
Under første gangs oppfyring kan ildstedet
gi fra seg en irriterende gass som kan lukte noe. Gassen er ikke
giftig, men det bør foretas en skikkelig utlufting av rommet. Fyr
med god trekk til samtlige gasser har brent ut - til hverken røyk
eller lukt merkes mer.
Emaljerte produkter:
De første gangene et nytt ildsted brukes,
kan det danne seg kondensvann på overflaten. Dette må tørkes
bort for å unngå at det dannes varige flekker når overflaten
blir varm.
5.5
Daglig bruk
Produktet er beregnet for intermitterende forbrenning. Med
intermitterende forbrenning menes her vanlig bruk av et ilsted.
Dvs. at hvert ilegg bør brenne ned til glør før det legges på ny ved.
• Åpne begge luftventilene. (Bruk en hanske e.l., da
betjeningshåndtaket kan bli varmt.)
• Legg to halvstore trestykker ut/inn på hver sin side i
peisbunnen.
• Krøll litt avispapir (evt. never fra bjørkeved) mellom disse, legg
litt finkløvd ved på kryss og tvers, og tenn opp. Øk størrelsen
etterhvert.
• La døren stå på gløtt helt til veden tar fyr. Døren og
opptenningsventilen stenges når veden har antent skikkelig
og brenner godt.
• Deretter regulerer du forbrenningen til ønsket varmeavgivelse
ved hjelp av luftventilen
(Fig. 2B)
.
Nominell varmeavgivelse oppnås ved ca. 40% åpning av
luftventilen, og stengt opptenningsventil
5.6 Påfylling av ved
1. Hvert ilegg bør brenne ned til glør før det legges på ny ved.
Åpne døren på gløtt og la undertrykket i ildstedet utjevne
seg, før døren åpnes helt.
2. Legg i veden og sett øvre luftventil i helt åpen stilling i noen
minutter til veden har tatt godt fyr.
3. Luftventilen reguleres ned igjen når veden har antent
skikkelig og brenner godt.
NB! Advarsel mot overfyring: Ildstedet må aldri overfyres.
Med overfyring forstås et for stort ilegg av ved, og/eller for mye
lufttilførsel, slik at varmeutviklingen blir for kraftig. Et sikkert
tegn på overfyring er at produktet får glødende punkter. Reduser
da ventilinnstillingene øyeblikkelig.
Ved mistanke om for høyt/dårlig trekk i skorsteinen, må det søkes
fagkyndig hjelp for utbedring. Se også
«2.0 Tekniske data»
og
«4.5
Skorstein og røykrør»
for informasjon.
5.7 Bruk av ildstedet ved overgang
vinter-vår
I en overgangstid med plutselige temperaturstigninger, negativ
røyktrekk eller ved vanskelige vindforhold, kan det forekomme
forstyrrelser i skorsteinstrekken slik at røykgassene ikke blir
trukket ut.
Det bør da fyres med mindre ved og med større åpning på
luftventilene, slik at veden brenner friskere og raskere. På den
måten vil trekken i skorsteinen bli opprettholdt.
For å unngå opphoping av aske bør den fjernes oftere enn vanlig.
Se
«6.2 Fjerning av aske»
.
NORGE / DANMARK
Оглавление
- 1.0 Forhold til myndighetene
- 3.0 Sikkerhetsregler
- 5.0 Bruk
- 6.0 Vedlikehold
- 7.0 Service
- 1.0 Viranomaisvaatimukset
- 3.0 Turvaohjeita
- 5.0 Käyttö
- 6.0 Hoito
- 7.0 Huolto
- 1.0 Relationship to the authorities
- 3.0 Safety precautions
- 5.0 Use
- 6.0 Maintenance
- 7.0 Service
- 1.0 Relations avec les autorités
- 3.0 Consignes de sécurité - Généralités
- 5.0 Instructions d’utilisation
- 6.0 Entretien
- 7.0 Maintenance
- 1.0 Relación con las autoridades
- 3.0 Medidas de seguridad
- 5.0 Uso
- 6.0 Mantenimiento
- 7.0 Servicio
- 1.0 Conformità alle leggi
- 3.0 Misure di sicurezza
- 5.0 Utilizzo
- 6.0 Manutenzione
- 7.0 Assistenza
- 1.0 Behördliche Auflagen
- 3.0 Sicherheitsmaßnahmen
- 5.0 Verwendung
- 6.0 Pflege
- 7.0 Instandhaltung
- 1.0 Wettelijke voorschriften
- 3.0 Veiligheidsmaatregelen
- 5.0 Gebruik
- 6.0 Onderhoud
- 7.0 Groot onderhoud
- 1.0 Нормативная база
- 3.0 Меры безопасности
- 5.0 Эксплуатация
- 6.0 Обслуживание
- 8.0 Дополнительное оборудование
- 1.0 Důležitá upozornění
- 3.0 Bezpečnostní pokyny
- 4.0 Montáž
- 5.0 Obsluha
- 6.0 Údržba
- 7.0 Servis

